2012, Aftenposten K-magasin: “med kunstnerens egne ord.”

K-magasin okt 2012 (English text)
Aftenposten

 

Rørskulptur

Rørskulptur 2012
Lengde 130 cm x bredde 75 cm x høyde 85 cm.
Materiale: steingods

Teknikk
Ekstruderte rør. Leira presses manuelt ut gjennom en rørsjablon i en stor veggmontert hankepresse. Leira er plastisk og mjuk, rives fra og formes som jeg vil rett fra leirepressa. Rør-modulen modelleres enkelt, rått og raskt inn i et byggverk av nesten like moduler og utgjør etter hvert en større ornamental form, hvor rørene danner ulike mønstre og energier der de snor seg ovenpå/utenpå/ut og inn av hverandre.
Fordi rørene er hule, kan jeg bygge store strukturer uten å få problemer med spenninger og brekkasje. Gjenstanden bygges direkte på en stor og solid høyildfast ovnsplate som fungerer som fundament under brenningen. Ofte stilles gjenstanden ut på samme ovnsplate. Slik er det lett å håndtere store leireobjekt.
Skulpturen er uglasert men brent like opp under leiras smeltetemperatur, rundt 1300 grader. Dette for å utvikle metalloksydene i leira til å bli så svarte som mulig og smelte framspring, kanter og utstikkere i leira som svetter, for å skape variasjon og nyanser mellom tørt og vått. Materialet blir mjukt i denne temperaturen, formene siger av sin egen tyngde. Jeg stopper brenningen like før gjenstanden siger sammen, og fryser anelsen av kollaps.

Mellom tanke og leire
For guds skyld, skaff deg aldri en fast jobb, sa pappa til meg. Han er forfatter og av de generasjoner som aldri kunne leve av kunsten sin. Han skrev om natta.
Jeg kan kjøre gjennom mine egne ambisjoner og intensjoner, uten å nøle.

Jeg arbeider med leire, håndverksbasert og praktisk, og forsøker å finne kraftfulle møtepunkter mellom materiale, teknikk og form. Jeg tror jeg skaper meninger som berører. Det er mye uutforsket språk i leira. Det er også mye uoppdaget språk i håndverk. Formene vokser fram som et resultat av en potent og paringsvillig dialog mellom meg, materialet og teknikkene. Min erfaring er at alt kan fortelles og formidles gjennom erfaring og kunnskap i materialene og teknikkene: ved å kunne legge til og trekke ifra og si stopp på rett sted.

Presisjon
Jeg arbeider i en tett kombinasjon av håndverk og materiale, hender, fingre og øyne, vitalt lekende og søkende etter leiras ulike uoppdagete muligheter der hvor formasjoner og overflater gir rom for videre utvikling. Leira er plastisk, den kan formes som jeg vil, og forblir i den formen på det tidspunktet jeg velger å stoppe prosessen. Jeg bruker leire som instrument for utforskning av tekstur, struktur, form, farge og konstruksjon. Målet er å skape ny kunnskap, nye meningsskapende visuelle refleksjoner.
Urovekkende og flertydige, umiddelbare og overveldende, vakre og frastøtende. Alt dette satt sammen til en lesbar helhet av vitale individuelle detaljer, møtene, proporsjonene, presisjonen, i perfekt balanse: med en skikkelig trøkk i solar plexus.

En kontinuerlig dialog mellom kunnskap, praksis og drepende kritisk refleksjon.

 

K-magasin
Aftenposten

Pipe Sculpture 2012
W 130  x  D 75  x  H 85 cm.
Material: Stoneware

Technique
Extruded pipes. Clay is pressed manually through a pipe template using a large, wall-mounted clay extruder. It is soft and plastic, and when I tear it off and shape it as I want it, straight from the extruder. The pipe module is modelled simply, roughly and quickly into a structure consisting of almost identical modules. As the pipes are hollow, large structures can be built without tensile difficulties and encountering breakage. When assembled into a large ornamental form, the pipes create different patterns and energies as they intertwine and twist in and out of each other. The structure is built directly on a large fireproof kiln plate that serves as a base during and after the firing. This remains integral to the work and makes it easier to handle large clay objects.

The sculpture is not glazed, but fired at a temperature just below the melting point of clay, around 1300 degrees Celsius. With this the metal oxides in the clay melt into small black protuberances to create variation and nuances between dry and wet. At this temperature, the material becomes soft and starts to sag under its own weight. I stop the firing just before the object folds in on itself, thereby freezing the impression of imminent collapse.

Between idea and clay
‘For God’s sake, never get a regular job,’ my father said to me. He was an author and belonged to a generation that could never manage to live off their art. He wrote at night.

I can pursue my own ambitions and intentions without hesitation. I believe that the language of clay is one that offers endless opportunity. I constantly seek out forceful points of contact between material, technique and form, and through this create meanings that people can connect with. By adding, subtracting and knowing exactly when to stop, everything can be told and communicated through experience and knowledge of these materials and techniques.

Precision
Craftsmanship and materials, hands, fingers and eyes, are playfully coordinated to generate meaningful visual reflections and new knowledge. The formations and surfaces that occur are often disturbing, ambiguous, immediate and overwhelming – both beautiful and repulsive.

All are combined to create a readable whole the encounters, proportions and precision striking a perfect balance: like a killer punch to the solar plexus. The process remains a continuous dialogue between knowledge, practice and cruel critical reflection.