Torbjørn Kvasbø i Nøstetangenrommet
Torbjørn Kvasbø arbeider med keramikk og er en av få norske kunstnere med en internasjonal karriere. I tidlige arbeider ses en klassisk keramiker som arbeidet med bruksgjenstander i den vestlige verkstadstradisjonen, inspirert som den var av den asiatiske, særlig den japanske keramikken. Den store brobyggeren mellom den asiatiske og europeisk kunstkeramikken var briten Bernard Leach (1887-1979). Den andre betydelige keramiske kunstner det er naturlig å sammenligne Kvasbø med, er amerikaneren Peter Voulkos (1924-2002). For de fleste virkelig store kunstnerne innen dette feltet kan en se hvordan talentet viser seg allerede i deres tidlige hånddreide arbeider i form av vaser, mugger, kopper og fat. Materialets egenskaper og selve formen på gjenstanden må kunne måle seg med generasjoners fremragende keramiske kunst. Det er nyanser i godsets tykkelse, overflatens karakter og glasurens rolle i uttrykket som er kunstnernes midler, og det er evnen til å utnytte disse han blir målt etter. Leach holdt livet ut fast ved den tradisjonelle verkstedskeramikken eller Studio Pottery, som det heter på engelsk. Voulkos arbeidet etterhvert med store former, der leirens egenvekt og smidighet ble utnyttet til kunstnerisk uttrykk. Og det er denne utviklingen vi har sett hos Kvasbø. Han har etter 15 års variasjoner over tradisjonelle former i et rikt variert og originalt uttrykk, beveget seg over i keramiske skulpturer, ofte uten den bruksverdi som preget arbeidene frem til begynnelsen av 1990-tallet. I arbeider fra begynnelsen av 1990-årene av har Torbjørn Kvasbø utviklet et av verdens mest originale og storslåtte kunstnerskap innen keramisk skulptur. Han har gått opp i størrelse, slik at man føler man møter en «kropp», mer enn griper etter en «gjenstand». Men hele tiden er det den klassiske keramikkens kroppsnære og tekniske aspekter som har styrt arbeidet hans. Han finner nye måter å skape former på, men det er leiras mykhet og tyngde som blir uttrykt. Og det er variasjonen i koloritt og overflatekarakter som benyttes i arbeider som har matte eller speilblanke glasurer. I de senere årene har han også utviklet en frisk koloritt, og store keramikkskulpturer i sterkt blått eller gult eller rødt, gir hans verk en visuell og fysisk tilstedeværelse som svært lite av dagens samtidskunst kan hamle opp med.
Han har foruten stor utstillingsvirksomhet og lærergjerning her hjemme hatt professorater i Stockholm og Gøteborg, samt holdt work shops flere steder i verden. Han er representert i en rekke norske og utenlandske museer og samlinger og han har mottatt høythengende internasjonale priser.
Åsmund Thorkildsen